Livskvalitet

"Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det!" "Are you a Tigger or an Eeyor?"

onsdag 24. april 2013

På fest hos partyløven

I helgen hadde partyløven heist sitt cocktail-banner over hotell Ferdinand i Aarhus.


I Danmark feires kobberbryllup etter 12 1/2 år, og som forlover for brudgommen kom jeg og konepone tett på begivenhetens sentrum.
Det ble feiret fra kl 17 med Champagne og østers fra Bretagne, tett fulgt av 14 retters middag med tilhørende viner. Jeg ga meg like før nattmaten kl 01, men de mest standhaftige holdt ut til 05.

Meget hyggelig selskap, svært god mat, underholdning og tilpassede viner. Godt å fokusere på noe annet enn egen kropp, men jeg blir samtidig sliten av å kommunisere (rope med hes stemme) i partyatmosfære - så selv med moderat inntak var det "payback-time" neste dag. Godt at vi hadde satt av mandagen til returreisen.

Tilbake i arbeidshverdagen går jeg og kjenner på kroppens begrensninger, fortsatt vanskelig å ta ordet i større forsamlinger, men jeg gjør det likevel - også uten mikrofon - og blir sliten i ettertid. Tidvis lange arbeidsdager, men det kjennes fint å ha følelsen av å bidra.

Jeg hoster mer, og med lengre "rier" enn før, er spent om det er endringer på gang i lungene. 3 uker til CT..

fredag 12. april 2013

Scher'a?

Nei... det skjer vel ikke så mye nytt - travelt på jobb, vi driver forholdsvis aktivt med undervisning og veiledning - flinke studenter som krever mye ;-) En planperiode er over, neste forberedes og begynner til uka, så det går slag i slag.

Jeg har fått min egen "boombox" - en "semi-bærbar, semi-mobil" mikrofon/høyttaler-løsning, til bruk i klasserom.

Jeg klarer til en viss grad å føre normale samtaler i små rom, og med mikrofon koblet til høyttaleranlegget i plenumssalen går det også forholdsvis greit å holde foredrag i plenum. Denne nye boksen fyller "mellomrommet" - de mindre klasserommene som brukes til grupper på ca 14 studenter. Jeg er ikke helt fortrolig med den enda, liker best å ta ordet spontant, og da blir mikrofonen et hinder. Når jeg er forberedt på at det er "min tur" til å levere et lengre innlegg, skjønner jeg at det er best å bruke stemmeforsterker - jeg sparer både stemme og pust, og slipper å bli så sliten. Med tiden blir vel både jeg og studentene mer fortrolig med dette hjelpemiddelet, jeg håper at jeg kan holde på med det jeg gjør en stund til...

Takk til stabsoffiser T som responderte meget raskt med å finne en løsning på mitt behov.

Ellers er det en drøy måned til neste CT, det er klart at tankene på hva som skjer i kroppen ligger og vaker - nærmere overflaten jo nærmere diagnosen kommer. Sånn sett er det godt å ha det travelt.

søndag 7. april 2013

Sutreblogg?

Det finnes rosablogger, cupcakesblogger, sportsblogger og hva vetjegblogger. Syksdomsblogger er vel en form for sutreblogg?

Jeg ble beskyldt for å sutre (om manglende Amarone), og det er nok riktig. Men, det virket jo, så det tror jeg at jeg vil fortsette med.

I går kveld var vi på en meget hyggelig treretters middag hos M+C, med bla lam, Amarone, Brunello, diverse gode hvitviner og hyggelig selskap fra N+E. Tusen takk for invitasjonen, og takk for at "hintet" ble fanget opp!

fredag 5. april 2013

Tenke positivt/konstruktivt?

Fått tips om innslag på dagsnytt 18, 03.04.2013

http://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/nnfa56040313/03-04-2013

Se fra 00:28 - 00:41

Anbjørg Sætre Håthun mfl om å tenke positivt/konstruktiv for å takle stress ifm alvorlig sykdom. (mm)

Her også ett klipp fra TV2s innslag:

http://www.tv2.no/underholdning/gkn/kreftsyke-anbjoerg-fikk-fri-fra-sykehuset-for-aa-feste-3968555.html

Truthiness - endelig helg

http://well.blogs.nytimes.com/2013/04/04/living-with-cancer-truthiness/

Etter en forholdsvis hektisk 4-dagers uke kan jeg jeg lene meg tilbake i godstolen og sjekke noen kilder på internett. NY Times har en "wellblog" som tar opp en del temaer til ettertanke. Susan Grubar skriver noen gode innlegg om å leve med kreft, i denne linken introduserer hun begrepet "truthiness", en slags personalisert, selektiv omgang med sannheten

Kommentarene er ofte like gode, en Dr Rick Boulay skriver: "Although the term "truthiness" is new, the concept of "personal truths" is far older. We all manage to negotiate our lives through the selective acceptance of reality. We invite in those truths which we can bear and leave the others at the threshold, hoping that the doorbell may never again ring. Or that perhaps when it does, our personal truths may have edged ever so slightly closer towards an acceptable reality.

The successful cancer survivor lives comfortably in her truthiness, balancing acceptable and unacceptable versions of reality. To make it work, horizons must be short, living more comfortably in the "now". When feeling well, live fully, without regret, despite what a number or a scan or a exam may predict. The future is never more than an educated guess. The present is the truth."


"Selective acceptance of reality" - litt sånn selektiv lytting ;-)

I mitt tilfelle har jeg vært forholdsvis aktiv med veiledning/undervisning de siste dagene - og har brukt mye pust i et mindre klasserom - i den grad at da jeg skulle bruke et ukjent mikrofon/høyttalerutstyr i går ettermiddag, fikk jeg ikke frem nok pust/stemme til å "åpne" mikrofonen - det ble bare "grøt" i høyttaleren. Jeg måtte overlate til en kollega å ta den biten.

I dag tidlig holdt jeg en ny 45 minutters forelesning i plenum, hvor den trådløse mikrofonen mistet batterikraften etter 25 min. Mens batterier ble skiftet kunne jeg klare (tror jeg?) å få frem noen få setninger til bakerste rad helt på "fripust". Igjen får andre mene noe om faglig innhold, jeg er mest fornøyd med å ha fått til å levere leksjonen - og det selektive elementet ligger i at jeg velger å fokusere på det jeg FIKK til. Tigger, anyone?

Jeg stjeler et bilde fra NY Times:


God helg!
Og takk for støtten, dere vet hvem dere er!

onsdag 3. april 2013

Halvveis

til neste kontroll ved CT. Passelig langt til å slippe å tenke på det hver dag, men også passelig langt til å rekke å bekymre seg for hvilken utvikling som skjer i kroppen når man ikke har mulighet til å få et objektivt bilde(!) på hva som skjer før det er gått tre måneder siden forrige gang.

Siden sist innlegg har hele familien nytt et langt påskeopphold på det sørlandske lav-fjell, for en gangs skyld med snø og skiføre. Kombinasjonen kaldt og pent vær ute, med ved- og parafinfyring inne i vekselbruk, gjorde nok sitt til alle ble grundig forkjølt i løpet av oppholdet. For meg er det jo bare 10% verre enn hva jeg har det fra før, så det rister jeg av meg og går videre.

Nå er vi jobbmessig inne i en meget aktiv periode med veiledning av studenter i plangrupper. Det er artig å holde på med, og tiden går fort. Det blir en kombinasjon av foredrag i plenum, individuelle studier og gruppearbeid. Som før er det nok veiledning/undervisning i grupper som krever mest av pust og stemme.

Et lite stemningsbilde fra hytta: